Garder Sportshundklubb

Sikter mot Stjernene

Artikkel om Neal og mondioring

2 X verdensmester

 

Neal Wallis heter mannen som har blitt verdensmester 2 ganger i en av de mest krevende hundesporter som finnes i verden. Sporten heter Mondioring. Mondioring er Fransk og betyr ”Verdens ring”.

Jeg har bestandig vært fascinert av hundesporter der hunden får lov til å spille på hele sitt register hvor den skal vise lydighet, agility og forsvars arbeid.

I vårt hjemland Norge finnes det kun en sport som inneholder forsvarsarbeid med hund og som arrangeres i regi av N K K. Denne sporten heter R I K men er bedre kjent under navnet I P O som også er den internasjonale forkortelsen for denne sporten.

 

For ca, 2 år siden møtte jeg Neal Wallice for første gang. Dette var på et grunnkurs i IPO. Etter dette møte har vi hatt jevnlig kontakt med hverandre.

Når det gjelder hundetrening hender det at man møter enkelte personer som får en til å tenke litt. Neal er en slik person.  

 Neal er en Amerikaner som bor og jobber i Norge. Hans jobb og fritid går med til å trene hund. Det viktigste for Neal nå det gjelder hundetrening er å lære hunden hva den skal gjøre fremfor å straffe hunden for det den ikke skal gjøre. Starter man tidlig med dette og samtidig er bevist på hva man vil oppnå med hunden, så vil man slippe mye konflikter under trening. Bare ved å ta en rask titt på hva han jobber med, hvilken sport han driver med, hans utdannelse og hva han har oppnådd så skjønner man ganske raskt han kan en hel del om hund og hundetrening.

I dette reportasjen skal vi ta for oss hundesporten han driver med.

 Vi skal i ett senere nummer av Hund & Fritid lage en reportasje om hans jobb som trener av service hunder.

 

Mondioring er en hundesport med regler som er satt sammen av forskjellige nasjonale brukshunds program slik som Fransk ring, Belgisk ring, Nederlandske K. N. P. V. og Schutzhund fra Tyskland.

Mondioring ble utviklet av hundetrenere fra forskjellige land som ville skape en konkurranse som skulle omfatte utvalgte elementer fra alle de forskjellige skydds hund sportene.

Dette skulle bli en verdensomfattende konkurranse hvor reglene var like for alle landene. Det første møte for de interesserte landene skjedde i 1981 i Tournai i Belgia. Brukshundsprogrammet som ble satt sammen av de første medlemmene skulle bli avgjørende  for hvordan Mondioring programmet skulle bli verden rundt.De grunnleggende ideene bak Mondioring var å sikre at det ble et godkjent brukshunds program for hele verden, det skulle ivareta sikkerheten for hundene og at hundene ikke skulle være noen fare for det offentlige.

 

De 5 prinsippene for hva Mondioring er ment å være:

  1. Det skal være en sport som er trygg og sikker for de konkurrerende hundene.
  2. Det skal være underholdene for publikum.
  3.  Det skal være forskjellige nivåer i konkurransen med progressive vanskelighets grader.
  4. Det skal være et internasjonalt program, som skal være godkjent av F. C. I. .(Helt siden 1.1.1995 har Mondioring programmet vært godkjent av F. C. I.)
  5. Det skal være en utfordrene konkurranse for lidenskaplige hundetrenere fra alle medlemslandene 

Øvelser og reglement for Mondioring

 Ikke alle øvelsene er med i alle nivåene og vanskelighetsgraden stiger etter hvert som man kommer på de forskjellige nivåene. Man må først greie ”Brevet” som er en prøve som må beståes før man kan stille til nivå 1 og høyeste nivå er nivå 3. Litt av spenningen med en Mondioring konkurranse er at hver enkelt konkurranse har forskjellige tema. Banen er forskjellig satt opp fra konkurranse til konkurranse. Hindre og figurantarbeide er også forskjellig fra gang til gang.

Rekkefølgen for lydighet, hinder og skydd er alltid den samme, men rekkefølgen for de enkelte øvelsene i hver disiplin blir trekt om av hver enkelt deltager rett før de går inn på banen. Når ekvipasjen entrer banen må fører levere fra seg koppelet og halsbånd. Hunden må styres og kontrolleres kun med kommandoer under hele      

programmet. Det er ikke lagt inn pauser mellom de forskjellige disiplinene, og et MR3 program tar ca, 45 – 55 min. å gjennomføre.

Sporten generelt

Jeg har hvert så heldig å få se denne sporten "live”, og jeg må innrømme at dette er noe av den mest avanserte hundesporten jeg har sett. Det mest imponerende med sporten er kontrollen fører har på hunden og de miljø forandringene hunden må takle.

 

Hva skal denne sporten egentlig vise?

Sporten skal vise frem en ekvipasje som har et godt samarbeid.

Hva kreves for å kunne utøve denne sporten?

Som i all hundetrening kreves det gode instruktører, førere, hunder og  gode figuranter.

Hva kreves av instruktøren?

At han/henne har kjennskap til programmet og dets regelverk. Instruktøren må ha kompetanse på et høyt nivå og kjenne til mange forskjellige treningsmetodikker. Skal man instruere i denne sporten kan man ikke være opphengt i en treningsmetodikk. Det finnes mange metodikker og alle har sin misjon.

Hva kreves av føreren?

Føreren må ha masse tid til å bruke på hunden sin. Dette er en ganske krevende sport for både hund og fører. Her må man være villig til å reise rundt på forskjellige steder for å trene slik at hunden takler alle miljøer den vil bli utsatt for. Fører må ha litt mer bagasje i ryggsekken enn bare å ha trent en hund i hverdagslydighet. Det kreves litt mer enn 10 minutters trening om dagen. For å gi det et lite perspektiv så legges det ned ca. 10 timers kontroll og lydighets trening for hver time bite trening.

Hva kreves av figuranten?

Figuranten er jo leke kammeraten til hunden, så det er en forutsetning at han/henne kan leke med hunden. Det er få personer som virkelig er flinke til å leke med hund. Som figurant skal man kunne lese hund sånn at man ikke utsetter den for, for stort press slik at den blir redd figuranten. Figuranten må også vite hvordan han/henne skal påvirke hunden for å få frem den ønskede adferden. Og det krever en del erfaring og kunnskap for å få til dette. 

Hva kreves av hunden?

Det aller viktigste er at hunden har en god psyke. Med det mener jeg at hunden skal være riktig balansert i driftene sine, altså inneha de nødvendige porsjoner av flokkdrift, kampdrift og jaktdrift som hunden er avhengig av for å kunne driftsveksle riktig. Det er dessverre ikke lett å finne en hund som har 100 % av det man vil ha, men tilnærmet er mulig. Og får man tak i tilnærmet 100 % er det lille som mangler ganske lett å trene frem. Dersom det er for store mangler eller altfor mye av ene enn det andre, ser jeg det som unødvendig å på død å liv skulle trene frem en hund som kun har anlegg til å bli halv god. Men det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt hundefører hva man vil gjøre.

Fysikken til hunden er også veldig viktig fordi det er en del øvelser i denne sporten som er ganske fysisk belastende for en hund. Og dersom en hund har fysiske plager som hindrer den i å utføre de fysiske øvelsene, så kan den helt enkelt ikke brukes i denne sporten.

 

Har denne sporten noen verdi i forhold til avl?

Ja så absolutt. Mange oppdrettere av bruks hunder avler fra linjer som har gjort det bra innen for en brukshunds sport over lengre tid. Og da mener jeg gjennom generasjoner.

 Innen for en del av ring sportene er det ikke uvanlig at flere av de konkurrerende hundene er 9-11 år gamle. Når hunder i en alder fra 9-11 år klatrer opp palisadeveggen som er en loddrett planke vegg på 2,30 meter så må man anta at disse hundene er friske.

 Det forteller meg at det må være noe i linjene hos disse hundene som er veldig bra. Ser man litt rundt seg i dagens samfunn, så har en del eldre hunder nok med å greie å gå for egen maskin.

Finnes det noen fare for at hunder som blir trent i en skydds sport, vil ha lettere for bite mennesker helt umotivert?

Alle hunder kan bite. Og alle hunder har forsvarslyst i større eller mindre grad. Men ingen hunder biter umotivert, det finnes alltid en grunn. Hunder som biter, biter gjerne fordi at de føler seg presset til å forsvare seg selv, eiendeler eller eiendom.

Forsvar blir ikke frem elsket i en sportshund. Vist en sportshund bruker forsvaret sitt i leken er det ikke lek lenger, da er det ett tegn på at hunden oppfatter leken som alvor. Og i de fleste tilfeller hvor dette skjer så er det vi mennesker som på en eller annen måte presser hunden for hardt i leken. Alt bite arbeid skal for hunden være en lek.

De fleste som har hatt valp i huset har vel en eller flere ganger opplevd at valpen liker å bite i ting som beveger seg. For eksempel buksebenet. Valpen ser buksebenet i bevegelse (jaktlysten tennes), gjør seg klar til angrep, hopper frem og biter tak i buksebenet, buksebenet fortsetter å bevege seg (kamplysten er tent) og det er nå valpen synes det er som mest gøy.

Det er i denne situasjonen den alminnelige hundeeier synes hunden er umulig.

Når jeg får en valp som jakter på buksebenet mitt, da stor koser jeg meg. For da vet jeg at hunden allerede i ung alder innehar drifts anlegg jeg kan jobbe videre med i forhold til sporten jeg skal bruke den til. For i prinsippet er jo figuranten bare en stor fille som hunden har lyst til å leke og ha dragkamp med.

Er det stor forskjell mellom IPO og Mondioring?

Jeg synes ikke det er så viktig å se på forskjellene mellom de diverse hundesportene. Jeg synes det er viktigere at det er et mangfold av sporter å holde på med slik at det går an å utveksle erfaringer mellom hverandre.

Men for å svare på spørsmålet ditt så er forskjellen er veldig stor. Begge to er brukshundsprogrammer som skal vise ekvipasjer fra sine beste sider. Men det er to helt vidt forskjellige program som inneholder helt forskjellige øvelser og noen like øvelser.

Den største synelige forskjellen ligger i bitearbeidet hvor figuranten i Mondioring har på seg heldrakt hvor hunden har anledning til å bite hvor den vil. Og figuranten i IPO har på seg en beskyttelsesarm som hunden skal bite i.

 Ellers så inneholder begge programmene det viktigste av alt og det er kontroll. Uten kontroll så får man ikke en eneste hund til å fungere i noen av disse sportene.

Tiden vår er snart ute og jeg spør Neal om han har noen råd til de som har lyst til å begynne med å trene skydd sport?

Ja. Jeg synes alle hundeeiere burde trene hundene sine, men ikke nødvendigvis skydd. Det viktigste uansett hva slags sport man velger er at det skal være gøy for både hund og eier. I tillegg er man avhengig av hjelpere og det vil si et godt trenings miljø hvor alle de involverte er interessert i å hjelpe hverandre frem til et felles mål. Man blir ikke verdensmester av å trene alene.

 Nå er det jo ikke alle hundeeiere som har som mål å verdensmester. Så min anbefaling er at man i hvert fall aktiviserer hunden slik at den får brukt en del av de egenskapene den har. Det er altfor mange hunder som aldri får brukt noen av egenskapene sine og det synes jeg er trist. En hund fortjener så mye mer enn bare å bli luftet å koset med.

Med disse rådene så sier jeg takk til Neal og ønsker han lykke til videre. Jeg for min del gleder meg til neste møte med Neal hvor vi skal få et innblikk i hvordan han trener opp en service hund for en rullestol bruker. Hei og på gjensyn.

 

.For de som lurer på opprinnelsen til skydds sporten så kan dere gå til denne web adressen på nettet: http://users.skynet.be/hexantal/belringsport.htm

For de som lurer på regelverket til Mondioring kan gå inn på denne web adressen: http://members.aol.com/malndobe/mondio.htm

Ellers så er det bare å gå inn på en søkemotor å skrive Mondioring så får man opp masse adresser som er hvert å gå inn å titte på.

 

Skrevet av Bjørn Åge Johansen